Systemisk Mastocytose
Systemisk mastocytose er en sjelden tilstand, der pasienten har et økt antall mastceller i kroppen. Det er en kronisk sykdom, hvilket betyr at pasientene ikke blir friske, og sykdommen forekommer først og fremst hos voksne.
Det er nesten alltid opphopning av mastceller i beinmargen. Mastcellene kan også samle seg i magesekk, tarm, lever, milt og lymfeknuter,og som regel også i andre organer, med eller uten involvering av hud.
Systemisk mastocytose kan deles i to hovedgrupper:
Den største hovedgruppen er en «snill gruppe» systemisk mastocytose.
Disse pasientene lever like lenge som personer på samme alder, men kan ha alle de plagene som er beskrevet over. Årsaken til disse plagene er at mastcellene stadig blir aktivert av fysiske påvirkning som varme, kulde, lukter, eller av stress, medisiner eller ulike typer mat. Pasientene har god prognose med tanke på overlevelse, men kan ha invalidiserende plager.
Den mindre hovedgruppen systemisk mastocytose er en type blodkreft (mastcelleleukemi).
Denne gruppen har dårlig prognose og langt kortere forventet overlevelse enn normalbefolkningen. Disse pasientenes plager er knyttet til at de har alt for mange mastceller som infiltrerer ulike organer og gir organsvikt. Ved benmargssvikt får de lav hemoglobin (lav blodprosent), lavt antall hvite blodceller/ infeksjonsfare eller lavt antall blodplater/økt blødningsrisiko. Noen kan ha svikt i leverens funksjon. De kan få væske i magen («vannmage»), blødningstendens og gulhet i huden.
Denne pasientgruppen blir svært syke. De har aggressiv sykdomsforløp og noen kan ha så mange mastceller i blod og benmarg at det blir mastcelleleukemi. Da er prognosen svært dårlig.
Diagnostiske kriterier har kun vært tilgjengelig siden i 2001, og det antas derfor at Systemisk Mastocytose er underdiagnostisert i Norge. Ikke fordi det er en vanskelig diagnose å stille, men fordi plagene kan være mange og varierte, gis ofte diagnoser som nevrose, stressbetingede og/eller psykiske plager, eller muskel-/skjelettsykdom av ukjent årsak.
Symptomer
Ved ISM domineres plagene av at mastcellene aktiveres og kan gi rødme, hudutslett, diare, muskel- og skjelettsmerter, tretthet, konsentrasjonsvansker og redusert hukommelse, benskjørhet, allergiske reaksjoner og anafylaktisk sjokk. Ved avansert SM domineres symptomene på den annen side av vekttap, væskeansamling i mage, lunge- og hjertepose samt av dårlig allmenntilstand.
Plager og forandringer kan blant annet bestå av:
Fra magen:
Kvalme, oppkast, magekramper, diaré, overskudd av magesyre (sure oppstøt, halsbrann), magesår. Forstørret milt og lever, smerter i urinblære. Fra skjelettet: "Uforklarlige" brudd i skjelettet, smerter av varierende grad i skjelett, muskler og ledd.
Fra hjerte/kretsløp:
Hjertebank, rask hjerteaktivitet, langsom hjerteaktivitet, uro i brystet, brystsmerter, besvimelse.
Fra luftveiene:
Kortpustethet, hoste, astmaliknende pustebesvær.
Generelt:
Slapphet, muskelsvakhet, vekttap, varme- /kuldeoverfølsomhet, hodepine, feber, influensalignende plager, alvorlig allergi-lignende reaksjon (anafylaksi; blodtrykksfall, besvimelse, kan være dødelig), epileptiske anfall.
Dette kan - som ved kutan mastocytose - utløses av alt fra emosjonelt stress, kulde, varme, friksjon, lukt, ulike matvarer og medikamenter, til ikke påviselige triggere.
I tillegg til de fysiske symptomene kan mange oppleve irritabilitet, depresjon og nedsatt hukommelse.
Det er ikke mastcellene i seg selv som gir disse reaksjonene i kroppen. Reaksjonene kommer når mastcellene trigges, og de frigir histamin.
Symptomene ved mastocytose i hud varierer fra person til person og kan komme i anfall eller som slapphet eller sykdomsfølelse. Etter hvert kan symptomene komme oftere og kraftigere.
Det kan variere fra person til person hvor raskt symptomene forverres, og det kan være lange perioder med bedring. Type og grad av reaksjon kan også variere fra anfall til anfall hos samme pasient. Symptomer som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre, kan utgjøre et individuelt mønster.
Utredning
WHO har følgende anbefalinger for utredning av mastcellesykdommer:
Første tegn - symptom:
Urtikaria Pigmentosa lignende utslett, barn
Hudbiopsi (Med analyse av c-kit D816V) og S-tryptase*
Urtikaria Pigmentosa lignende utslett, voksen
- Benmargsbiopsi, hudbiopsi og S-tryptase
- Ved Systemisk Mastocytose: Full utredning med skjelettrønrgen, GI-skopi,
UL abdomen, full blodstatus, koagulasjonsprøver, c-kit mutasjoner
Mediator-relaterte symptomer uten Urtikaria Pigmentosa
- S-tryptase. Hvis >20ng/ml gå til 2.
- Benmargsundersøkelse Hvis Systemisk Mastocytose gå til 3.
- Systemisk Mastocytose gradering (Særlig hos pasienter med aggressive mast-cellesykdommer er urtikaria pigmentosa fraværende. Det er derfor viktig å bestemme SM-undergruppe så tidlig som mulig. Ved aggressiv SM er S-tryptasevanligvis høyere ennved isolert benmargsmastocytose)
Alvorlig allergisk/anafylaktisk reaksjon uten kjent årsak
- S-tryptase. Hvis >20ng/ml gå til 2.
- Gjenta S-tryptase etter noen uker. Ve vedvarende S-tryptase >20ng/m gå til 3.
- Benmargsundersøkelse Hvis Systemisk Mastocytose gå til 4.
- Systemisk Mastocytose gradering (Særlig hos pasienter med aggressive mast-cellesykdommer er urtikaria pigmentosa fraværende. Det er derfor viktig å bestemme SM-undergruppe så tidlig som mulig. Ved aggressiv SM er S-tryptasevanligvis høyere ennved isolert benmargsmastocytose)
Varianter av systemisk mastocytose:
Indolent systemisk mastocytose ISM
Smouldering SM (SSM)
Isolert benmargsmastocytose (BMM)
Systemisk mastocytose med assossiert klonal hematologisk ikke-mastcellelinje sykdom(SM-AHNMD)
UndergruppenAHNMD følger WHO-kriterier for blodsykdommer
Aggressiv systemisk mastocytose (ASM)
Lymfadenopatisk SM med eosinofili
Mastcelleleukemi (MCL)
Typisk MCL
Aleukemisk MCL (sirkulerende mastceller er > 10%)
(Extrakutan) mastcellesarkom
Extrakutant mastocytom (MCS)
* Hos små barn er normalverdiene for S-tryptase noe høyere enn for voksne. Ved grenseverdi for S-tryptase anbefales å følge nivåene over tid før evt. benmargsbiopsi.
UP = urtikaria pigmentosa
SM = systemisk mastocytose
c-kit D816V = genfeil (mutasjon) hos enkelte mastocytose-pasienter
Dersom man får kutan mastocytose som barn er det mest vanlig at symptomene blir bedre eller forsvinner helt i løpet av tenårene.
Kutan mastocytose hos voksne gir større risiko for systemisk mastocytose.
Behandling
Det finnes foreløpig ingen behandling som helbredersystemisk mastocytose, men det finnes mye som kan dempe og forebygge plagene.
Behandlingen retter seg mot å lindre symptomene, og følger tre prinsipper:
- Unngå utløsende faktorer
- Redusere frigjøring av mastcelleprodukter (blant annet histamin)
- Redusere effekten av mastcelleprodukter på kroppen
- Redusere antallet mastceller (cellegift)
Ved å begrense frigjøring av mastcelleprodukter, og samtidig minske effektene
av de stoffene som frigjøres vil de fleste pasienter oppnå bedring av symptomene.
Ved ISM bør pasientene få tilbud om antihistaminer. De bør bli vurdert av spesialist med kunnskap om systemisk mastosytose, og som kan henvise videre til nødvendige spesialister. Alle pasienter med systemisk mastocytose bør ha epipenn.
Pasientene med avansert systemisk mastocytose har ubehandlet dårlig prognoser. Nye medisiner med effekt på det syke genet (KIT D816V), som driver sykdommen, har effekt i opptil 60 prosent av tilfellene. Nyere tilsvarende medisiner er under utprøving. (Disse medisinene kan gi overlevelsesgevinst. Stamcelletransplantasjon kan også være et alternativ for de pasientene som forventes å tåle en slik behandling.)
Ellers gjelder de samme rådene som for kutan mastocytose:
Å unngå kjente utløsende faktorer er viktig i behandlingen av mastocytose. Ved medikamentell behandling må behandlingen tilpasses hver enkelt pasient.
1. Antihistaminer:
H1-blokkere(Zyrtec*, Polaramin*, Phenamin*, Kestine*, Tavegyl*, Vallergan*, Clarityn*, Teldanex*, Versal*, Telfast*) virker hovedsakelig på hudplagene flushing og kløe.
H2-blokkere (Noktone*, Ranitidin*, Zantac*) brukes hovedsakelig mot magesmerter, diaré og magekramper.
2. Acetylsalisylsyre
(Globoid*, Albyl E*) og NSAID’s (Voltaren*, Brexidol*, Brufen*, Ibux*, Naproxen* og mange andre) Letter flushingplager ved å hemme produksjonen av prostaglandin (PGD2). Disse medisinene kan gi uventede sterke reaksjoner, og må bare brukes under medisinsk oppfølging.
3. Na-kromoglikat
(Lomudal*) Stabiliserer mastcellen, og kan redusere hud- og magesymptomer, hodepine, konsentrasjonsvansker og plager med sykdomsfølelse, vekttap, allergiske reaksjoner og feber.
4. Steroider
Mot alvorlig diaré og feilernæring, væske i bukhulen og gjentatt anafylaksi som ikke svarer på annen behandling kan systemiske kortikosteroider være nødvendig. (* reg.varemerke)
Det foregår forskning på flere medisiner som kan være aktuelle i behandlingen av mastocytose. Informasjon om dette kan finnes her.
Det er generell enighet om at pasienter med mastocytose som har risiko for blodtrykksfall eller besvimelse bør ha med seg adrenalin hele tiden, og kunne sette på seg selv for å behandle allergiske reaksjoner (EPI-penn).
Pårørende bør også vite hvordan pennen brukes. Det finnes egen styrke for barn. Mange anbefaler å ha med seg to penner.I tillegg finnes det andre medisiner som gir symptomlindring.
Det bør ikke tas noen medikamenter uten etter nøye vurdering og tett oppfølging, i tilfelle uventet reaksjon.
Det er rapportert reaksjoner også på alternative behandlingsformer.
Prognose
Det er ikke mulig å forutsi sykdommens forløp hos den enkelte pasient.
Er sykdommen begrenset til huden kan symptomer reduseres og bli helt borte, men den kan også forverres til den systemiske formen.
De fleste som får systemisk mastocytose får dette i voksen alder, og generelt kan man altså si at hvis man har hudplager har man lavere risiko for å utvikle de alvorligere formene av sykdommen, og at barn har lavere risiko for å utvikle alvorlig sykdom enn voksne.
Dersom mastcellene sprer seg til indre organer kan symptomene forverres gradvis over mange år eller plutselig øke forbigående eller varig.
Sykdommen kan også gå over til de mer alvorlige formene. Hos de få pasientene som får symptomer i blodet, varierer forløpet tilsvarende, og prognosen er avhengig av blodsykdommen.
Det er viktig at pasient og lege har en god kommunikasjon, og samarbeider for å oppnå best mulig symptomkontroll. Kommunikasjon mellom leger som behandler mastocytosepasienter, og mellom pasientene selv er viktig for å opprettholde et støtte- og informasjonsnettverk.
Pasienter og foreldre til barn med sykdommen bør søke informasjon om sykdommen og lære å kjenne sine egne behov og utløsende faktorer.
Pasienter med risiko for blodtrykksfall eller besvimelse bør ha en lett synlig advarsel, som for eksempel en SOS-brikke - kan kjøpes hos Life eller Apotek. Spesielle hensyn bør tas ved tannbehandling og kirurgi.
Mastocytoseforeningen anbefaler at pasienter og pårørende tar kontakt med
Senter for sjeldne diagnoser ved Rikshospitalet.
Senteret samler kunnskap om norske mastocytosepasienter og planlegger
informasjonsmateriell og kurs for pasienter og pårørende.
© Mastocytoseforeningen
